Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
En amerikansk undersøkelse viste at inntak av helmelk var negativt assosiert med kroppsvekt, BMI (kroppsmasseindeks) og midjeomkrets, samt forekomst av fedme.
.jpg)
En forskergruppe brukte data fra en stor kostholdsundersøkelse (National Health and Nutrition Examination Survey 2001-2018 for voksne over 20 år, totalt 43 038 personer) for å analysere sammenhengen mellom inntak av helmelk og kroppsvekt blant amerikanske voksne. Resultatene viste at inntak av helmelk var negativt assosiert med kroppsvekt, BMI (kroppsmasseindeks) og midjeomkrets, samt forekomst av fedme. Hvert glass helmelk daglig førte til en reduksjon på ca. 1,5 kg i kroppsvekt, 0,5 BMI-enheter og 1 cm i midjeomkrets. Helmelk var også assosiert med økt andel normalvektige og redusert andel overvektige. Tidligere melkeinntak (i barne- og ungdomsårene) viste ingen betydelig sammenheng med nåværende vektparametere. Forskerne forklarer funnene med helmelks potensial til å gi metthet og påvirke energimetabolismen. Studien understøtter en vurdering av helmelk i i kostholdsanbefalinger,men framhever behovet for langsiktige kliniske studier for å bekrefte resultatene.. Les hele artikkelen fra Nutrition Resaerch HER
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.